Litteratur for inkludering

Skriveverksteder gir stemme til de som sjelden blir hørt

Gjennom et unikt samarbeid mellom Bergen og Bjørgvin fengsel, Betanien DPS, Kirkens Bymisjon og LitFest Bergen skapes nye ytringsrom for mennesker som sjelden blir hørt. 

Målet er å gi deltakerne en stemme og en scene, og samtidig vise hvordan litteratur kan fungere som bro mellom livserfaringer som ellers sjelden møtes – fra innsatte i fengsel, via pasienter med psykoselidelser, til minoritetskvinner med traumatiske erfaringer.

Fra fengselscelle til festivalscene

I tiden fram mot festivalen i februar arrangerer Bergen og Bjørgvin fengsel også i år skriveverksteder i samarbeid med LitFestBergen. Hvert år inviteres innsatte til å skrive tekster om festivalens hovedtema og senere lese og samtale om disse på scenen under festivalen. Tidligere har temaene vært «raseri» og «sannhet». I 2026 blir festivaltemaet «svik».

Samarbeidet mellom fengslene og festivalen har pågått i flere år, og har gitt både publikum og festivalledelsen et unikt innblikk i livene til mennesker langt fra eget liv.

«Hvem leser vi, hvem lytter vi til? Samarbeidet vi har hatt med Bergen og Bjørgvin fengsler har gitt alle oss ‘på utsiden’ et innblikk i livet til mennesker vi vanligvis ikke hører fra eller om. Dette er litteratur på livet løs», sier festivalsjef Teresa Grøtan.

Forfatter og bibliotekar i fengslene, og initiativtaker til prosjektet, Eivind Riise Hauge, sier skriveverkstedene tilbys mennesker som befinner seg i en livskrise på et vis, med mål om å bidra til rehabilitering. 

For å gjennomføre verkstedene henter de inn eksterne kursholdere, forteller Riise Hauge. Til nå har de brukt etablerte forfattere som Maria Navarro Skaranger, Maria Kjos Fonn og Henning Bergsvåg. 

«Det har vært veldig fint å jobbe fram tekster med de innsatte. Noe har hatt prosjekter de har jobbet med i flere år, og brukt skriveverkstedene til å fortsette med det, mens andre har brukt det som et avbrekk og til å følge små oppgaver. Eller å delta og høre på opplesninger uten å skrive så mye selv», forteller Maria Kjos Fonn.

«Jeg ble særlig imponert over deltakerne i kvinnefengselet, som jobbet fram tekster med mye håp og humor, i krevende livssituasjoner. Dette ble også interessant litterært - hvordan tekster kan ha en trass i seg som nekter å gi etter for omstendighetene. Litt adrenalin, kaos og fortellerglede i herrefengselet, konsentrasjon og livsvilje hos kvinnene - begge deler har vært fint, og det har kommet mye tekst ut av det.»

For festivalsjef Teresa Grøtan har formidlingen fra scenen vært en sterk opplevelse.

«Publikumsinteressen på disse arrangementene har vært overveldende positiv. Det er en ladd stemning i rommet, en intens atmosfære. Som publikummer merker du umiddelbart at dette, det betyr noe. Det betyr noe for de som sitter på scenen, men det betyr noe for oss alle. Det handler om livet, slik det leves når det er hardt.»

Utvidelse og større inkludering

Fra høsten 2025 utvides prosjektet betydelig. For første gang inkluderer skriveverkstedene også Betanien DPS, der forfatter og kunst- og uttrykksterapeut Hilde Kvalvaag jobber med psykosepasienter, og Kirkens Bymisjon, som gjennom Prosjekt Exit arbeider med minoritetskvinner som har opplevd traumer.

På Betanien har skriving lenge vært en del av terapien for noen klienter med psykoselidelse.

«Ofte velger klientene skriving fremfor visuelle uttrykksformer, og de sier at det hjelper dem å bli mer bevisst på sin egen historie og styrker», forteller Kvalvaag.

Hun minnes hvordan samarbeidsideen med Litfest Bergen ble til: «Det var kveld og mørkt, og vi holdt i hver vår fakkel under kulturopprøret i Bergen og diskuterte litteraturens kraft. Teresa var interessert i å høre hvordan vi bruker skriving som terapi ved psykoselidelse, og vi ble enige om et samarbeid», forteller hun.

«Samarbeidet med LitFest Bergen er en måte å vise frem verdien av litteratur og skriving i terapien. For å sitere forfatter Siri Hustvedt, som i årevis hadde skriveworkshop med pasienter, så fanger ikke mange av de rådende modellene i psykiatri opp den nesten skjulte og gunstige effekten skriving kan ha for pasienter. Å bli gitt denne scenen av Bergen litfest er en måte å vise dette frem. Vi på Betanien DPS er utrolig takknemlige for at LitFest Bergen er en så raus og åpen festival.»

Verkstedene på Betanien foregår ukentlig, og utover høsten skal deltakerne jobbe spesielt med temaet «svik».

«Det er helt klart at det å jobbe mot å stå på en stor scene er motiverende. Ringvirkningene er kanskje fremfor alt bedret selvfølelse og tro på egne evner», sier Kvalvaag.

For henne handler prosjektet også om å utfordre hvordan historiene til mennesker med psykoselidelser blir fortalt:

«I psykiatrien er det ofte andre som forteller historien din; legen, psykologen, sykepleieren. På Bergen LitFest skal de fortelle sine egne historier, lese sine egne tekster og få vist sin kunstneriske styrke. At noen er interessert i deres historie, og inviterer dem opp på en scene, tror jeg har stor betydning. Man finnes i verden. Noen vil lytte.»

Minoritetskvinnenes morsmål på scenen

Gjennom samarbeidet med Kirkens Bymisjon og Prosjekt Exit får minoritetskvinner en ny arena for å uttrykke seg – ofte på sitt eget morsmål. Verkstedet skal ledes av forfatter Vibeke Koehler, som snakker arabisk, og oversetter og journalist Signe Prøis, som behersker spansk. Tekstene oversettes til norsk, slik at perspektivene kan deles med et større publikum under festivalen.

«Ved å inkludere kvinnenes morsmål og sørge for å formidle også disse på norsk, åpner vi for et enda bredere sett perspektiver», sier Grøtan.

Prosjekt Exit jobber med å finne fysiske og kreative metoder for å bearbeide traumer, og skriveverkstedet blir en del av dette tilbudet. Planen er å gjennomføre seks samlinger høsten 2025, med mål om at resultatene formidles muntlig eller skriftlig under LitFestBergen i februar.

Litteratur som fellesskap og motkraft

For Teresa Grøtan handler utvidelsen av prosjektet om mer enn bare flere samarbeidspartnere.

«Litteraturen kan åpne indre rom du ikke visste du hadde, og ved å få formidlet det, tror jeg mange kan kjenne på fellesskap og samhørighet, til tross for alle ulikheter.»

Hun peker på hvordan skriveverkstedene og festivalen sammen skaper en arena for ytringsfrihet i praksis – et sted der erfaringer som ellers forblir usynlige, får plass i offentligheten.

Også Kvalvaag ser en dypere verdi i samarbeidet: «Litteratur kan faktisk være et sted for å heles. Det gir meg tro på at litteratur fremdeles er viktig, og at den kan bygge broer mellom mennesker, bryte ned grensene mellom oss og de andre.»