Bergen

Sannheten om soning

Det å gå inn porten her, på legger av stein.

Det å sitte på sengen i mørket
Se ut
Over sorgens leirskole
Det å aldri vite hvem som kommer i morgen
Snakker vi samme språket
Det å sone får nervene til å sprake
Der ligger utsiden, men dette, dette er innsiden
Det å vite at alle gråter på hver sin måte
Det å lære seg å leve med at soning er is og ild
Selv om lenkene ikke lenger rasler
Det å sone med solen som synker
Det å sone er skammen som stikker
skylden som svir
Det å vite at livet på utsiden fortsetter, og på innsiden står stille.
Det å sitte her er å ikle seg en maske
Det å sitte her er å aldri ta den av
Det å lære å leve med å ikke bli sett, ikke bli hørt
Men det å sone er også å løfte blikket
På markene gresser en kronhjort i skumringen