Det er alltid veldig hyggelig å komme til Bergen, en så internasjonalt orientert by. Denne gangen ble det et digitalt besøk. Kanskje er det på grunn av denne internasjonale orienteringen at bergenserne er kjent for å være utadvendte og flittig bruke sin ytringsfrihet. Som gudbrandsdølen Lars Mytting skrev: «Ingen stund er stillere enn når bergensere nettopp har reist».

Derfor er det ikke overraskende at akkurat denne litteraturfestivalen er så internasjonal med så tydelig fokus på ytringsfrihet etter bare å ha eksistert i tre år. Den gir norsk, vestlandsk og bergensk litteraturscene viktige internasjonale impulser.

Norske forfattere er i verdensklasse. De forteller sterke og aktuelle historier om viktige tema i vår tid som for eksempel bærekraft, klima og miljø, likestilling, mangfold og ytringsfrihet, og om det å være menneske i det moderne Norge, Europa og verden.

Norsk litteratur er inne i en gullalder og den internasjonale interessen for litteratur fra Norge er stor. Som utenriksminister er jeg glad for det. 

Litteraturmiljøet i Bergen står sentralt i norsk litteratur og er viktig for den norske språkstemmen, både på bokmål og nynorsk.  Forfattere som Gunhild Øyehaug, Tomas Espedal, Jon Fosse, Karl Ove Knausgård, Olaug Nilssen, Pedro Carmona-Alvarez og Cecilie Løveid er noen av våre viktigste forfattere internasjonalt. Bergen og byens forfattere var sterkt tilstede på bokmessen i Frankfurt da Norge var gjesteland - til og med med en egen stand og en antologi med bergenske tekster. Det er derfor naturlig at denne byen har en internasjonal litteraturfestival.

Nå under covid-19 har vi sett hvilken betydning litteratur og kultur har. God litteratur kan inspirere, trøste, provosere og sprenge grenser.

Denne festivalen er viktig og viser også hva som er mulig digitalt. Litteratur og kultur evner å finne nye veier til publikum, i Norge og internasjonalt. Slik bidrar litteraturen og kulturen til å holde dialogen over landegrensene åpen. Festivalens digitale høydepunkt med det internasjonale samarbeidet Literature Live Around the World, med litterære innslag fra blant annet Australia, Afghanistan, Nigeria og Argentina, er imponerende. 

For at vi alle skal kunne leve i frihet, rettferdighet og fred er respekt for menneskerettighetene, som ytringsfrihet, grunnleggende. Derfor er fremme av menneskerettighetene grunnleggende i norsk utenrikspolitikk. Kulturelle og kunstneriske uttrykk har kraft i seg til å bygge og endre samfunn. Og nettopp på grunn av denne kraften sensureres og forfølges forfattere og kunstnere verden over.

Kulturelle ytringer og rettigheter er nå under press internasjonalt. Nå ser vi dessverre at covid-19 har forsterket disse negative trendene. Regjeringen er bekymret over dette omfattende presset på ytringsfriheten mange steder i verden. Vi må forsvare ytringsfriheten og de litterære og kulturelle stemmene som utgjør det kulturelle mangfoldet. Kulturelt mangfold er en styrke for et samfunn, ikke en trussel.

På tross av dette bakteppet, finnes det også mange grunner til fremtidsoptimisme. Som at denne internasjonale litteraturfestivalen tar opp temaer som rasisme og ytringsfrihet. Blant annet deltar Fatemeh Ekhtesari, som dere akkurat fikk høre, under tittelen «Poeten som ikkje lar seg målbinde». Hun er en av mange forfattere som har måttet forlate sine hjem etter å ha blitt fengslet og torturert for sin litteratur.

Over hele verden står modige mennesker, forfattere og kunstnerne opp mot undertrykkelse og overgrep, og forlanger at deres stemmer blir hørt. Og vi hører så godt vi kan.

Lykke til med årets viktige festival!