Skip to the content
}

Åpningstale: – Vi trenger tillit mellom generasjonene

Eivind Senneset

Publiseringsdato:

03.03.2021

Åpningstale 2021 ved festivalsjef Teresa Grøtan

Velkommen til Bergen internasjonale litteraturfestival for sakprosa og skjønnlitteratur. Jeg står her, klokka 1830 onsdag den 10. februar 2021 i et tomt auditorium på Litteraturhuset i Bergen. Jeg skal innrømme at det gjør vondt. 

I LitFestBergens hovedsatsing i år, samarbeidsprosjektet Literature Live Around the World, ber programlederne Siss Vik og Mona B. Riise alle 12 partnerne fra 12 land om å velge et ord fra sitt språk og fortelle hvorfor de har valgt akkurat det ordet. Jeg har lyst å gi svaret mitt alt nå: Ordet mitt er tillit. 

Tillit er det beste med Norge, tillit på alle nivå – ikke minst mellom innbyggere og de vi har valgt til å styre oss. I disse dager blir den tilliten testet, både i Norge og internasjonalt. 

Som festivalsjef er jeg helt avhengig av å bli vist tillit. Og i år har jeg blitt vist tillit av en annen verden – eller, rettere sagt fra hele denne verden – i prosjektet Literature Live Around the World. Jeg er rett og slett overveldet over alle festivalene som har investert tid, kreativitet, økonomi og optimisme på denne halsbrekkende ideen uten at vi har kunnet tilby noe annet enn iver og entusiasme. På fredag den 12. februar fra klokka 12 lunsj til 12 midnatt, skal vi besøke 12 land og bli kjent med deres litteratur og kultur. Fra Australia i øst til California i vest – vi skal vandre gatelangs i Buenos Aires, få innsikt i fransk feminisme, barnløshet i Lagos, vi skal høre helende musikk i India, vi skal høre politisk poesi fra Canada og avslutte til dubpoesi på stranda i Jamaica. 

Tema for årets festival er «Generasjoner». Vi trenger tillit mellom generasjonene. De unge i dag trenger å stole på at de eldre styrer til det beste for deres framtid. At de kan ha tillit til at de som styrer i dag, gjør det med tanke på dem som kommer etter, ikke bare dem som får stemmerett ved neste valg, men barna deres. Og barna deres igjen.

Tillit er et godt ord. Det er et varmt ord. Tillit tar lang tid å bygge. Tillit er som et tre, det krever ikke stor innsats å hugge det ned. 

Da jeg først tenkte på tema for årets festival, var det med utgangspunkt i en artikkel jeg leste om at unge i vesten kan bli den første generasjonen i historien som får det verre enn sine foreldre. Hva vil det bety? Hvordan vil det påvirke livene deres? Og hva vil det ha å si for forholdet og tilliten mellom generasjonene?

Vi må snakke sammen. De unge må lyttes til. Dei unge i dag går tunge tider i møte, og de vet det. Pandemien får ulikhetene i verden til å øke, både innad i hvert land, slik vi også ser i Norge, og mellom rike land, som Norge, og fattige land. Og det er særlig de unge det går utover. De økonomiske konsekvensene vil primært bli kjent på av de unge voksne. De rammes hardest av arbeidsledighet. Og det er de som rammes hardest psykisk av isolasjonen de nå pålegges av myndighetene.

Spørsmålet vi i Bergen internasjonale litteraturfestival stiller er: Hva vil det si å være menneske i verden i dag? Og hvordan kommer det til uttrykk i litteraturen som skrives? 

I juni 2020 inviterte Bergen internasjonale litteraturfestival unge under 30 år fra hele verden til å skrive et essay om sin generasjon. Vi fikk inn 550 essay fra 90 land. Ett er skrevet av 25 år gamle Leen Alarbajo Alsayegh fra Syria. Om essayet hun har kalt The map of us, sier hun: 

“This clingy war has been stalking us like our shadows, trying to bite off our hearts. Yet we are still here somehow. Just listen to my crazy heartbeat. Restless will I be, until violence melts in the arms of understanding.” 

Hør på mine ville hjerteslag! Leen lader med litteratur og skyter på leseren. På ungt og intenst vis skriver hun om krigshverdagen, og med litterær vilje og bankende hjerte skildrer hun en dyster tid ingen saksdokument kan makte å få fram. 

Til tross for mørke og redsel for fremtiden skildrer mange av essayene i konkurransen en sterk vilje til liv, og en sterk vilje til litteratur, en vilje som fikk meg til å minnes en augustdag i 1989, da jeg satt på en solvarm steintrapp utenfor posthuset på Stokmarknes og åpnet pakken som inneholdt fem eksemplar av boka Vi er framtida. Jeg hadde to dikt på trykk, og lykkefølelsen det vakte i 15-årige meg er vanskelig å overdrive. Den gode følelsen håper jeg Leen og de 18 andre som har kommet på langlista i konkurransen også føler. 

Tenk om vi kan være med på å tenne den litterære gnisten! Tenk om de unge kjenner hvordan litteratur kan gi mot og kraft, klarhet i tankene og glør i hjertet. I år har vi utvidet ungdomsprogrammet, LitFest UNG, og lar ungdommene selv stå for sceneintervjuene med forfatterne. De skulle vært her på scenen, men vi har funnet andre løsninger, og de første intervjuene skjedde digitalt – til stor suksess – i dag onsdag, og vil fortsette både torsdag og fredag. 

LitFestBergen er stedet der det ukjente møter det kjente, der stemmer som blir stilnet i hjemlandet, blir hørt, der nye forfattere møter de etablerte, og der vi alle – unge, gamle, middelaldrende – åpner sansene våre og tar inn ord og språk, heder og overraskelse, glede og fortvilelse – tar det inn og lar det vokse helt til vi kjenner Leens ville, unge hjerte banke i hver og en av oss. 

Vi har to unge poeter med oss i kveld, en norsk, en persisk, to svært ulike stemmer som begge viser hva poesien kan gjøre, hvordan den kan røre oss, få oss til å åpne opp. Karoline Brændjord debuterte med diktsamlingen «Jeg vil våkne til verden» i 2020. Nylig har hun blitt nominert både til Kritikerprisen og til Tarjei Vesaas debutantpris. I kveld vil hun lese fra denne boken. Fatemeh Ekhtesari ble utsatt for tortur på grunn av poesien sin i Iran og måtte flykte fra hjemlandet. Hun er nå fribyforfatter, bosatt på Lillehammer. Hun har gitt ut flere bøker i Iran, men debuterte på norsk i 2020 med diktsamlinga «Vi overlever ikke» som hun skal lese fra i kveld.

Etter de to poetene, får vi en tale ved utenriksminister Ine Eriksen Søreide. Vi er veldig glade for at utenriksministeren har valgt å tale til oss i kveld. Vi er også veldig takknemlige for støtten vi helt siden starten har fått fra Bergen kommune, og ordfører Marte Mjøs Persen skal holde kveldens siste tale. 

Men før jeg gir ordet videre, har jeg mange å takke. Det er mange som gjør denne festivalen mulig. Først vil jeg takke våre økonomiske støttespillere. Flere, som Bergen kommune og Vestland fylkeskommune, Norsk kulturfond, Sparebanken Vest og Fritt Ord har vært med fra starten og vært uvurderlig for oss, andre har kommet med økte beløp eller er nye i år, som Grieg Foundation, Bergesenstiftelsen, H. Westfal Larsen og Norsk Faglitterær Forfatter-og Oversetterforening, og så har vi Sametinget og Kavlifondet og Sparebankstiftelsen som har kommet med nå helt på tampen. Støtten fra alle disse gjør det mulig å arrangere festival. Tusen takk. 

Vi har også mange gode og entusiastiske samarbeidspartnere. Her vil jeg spesielt trekke fram Bergen Offentlige Bibliotek, som vi har samarbeidet med siden starten, og som i år skulle hatt to hele familiefestivaldager hos seg, men som nå er tvunget til å utsette dette til høsten. Vi har samarbeidet med Norsk PEN disse tre årene, det har vi også med Prosalong og Norsk faglitterære forfatter og oversetterforening, i år har vi etablert nye samarbeid med Nordisk råds litteraturpris, Norsk oversetterforening, Bergen journalistlag, Universitetsmuseet, Torborg Nedreaas-selskapet, Litteraturhuset i Oslo – og for ikke å glemme 12 fantastiske festivaler eller litteraturhus verden rundt – og i den sammenhengen må jeg få særlig takke Kulturoperatørene, som står for produksjonen av Literature Live Around the World. 

Tusen takk til mine fantastisk dyktige kolleger på Litteraturhuset i Bergen og i Bergen internasjonale litteraturfestival. Her snakker vi om å vise maksimal tillit til hverandre – med det mener jeg tillit til at alle gjør langt mer enn man kan forvente. 

Til slutt vil jeg takke forfatterne. For en tålmodighet, for en positivitet, for en heiagjeng dere har vært! Det er grunnen til at jeg kan stå her nå og ønske velkommen til den tredje utgaven av Bergen internasjonale litteraturfestival – til tross for en nesten umulig situasjon. En av forfatterne som skulle vært her, er Mary Ailonieida Sombán Mari. Det er også hun som har laget det fantastiske bildet jeg står foran. Det ble først laget til Festspillutstillingen og er en velsignelse av fjellene i Bergen. 

Hjertelig velkommen, kjære, digitale publikum. Måtte dette bli den eneste åpningstalen jeg holder uten dere til stede.

Vi kommer nå først til å få møte forfatter Karoline Brændjord, deretter forfatter Fatemeh Ekhtesari, så får vi en tale av utenriksminister Ine Eriksen Søreide og til slutt tale ved ordfører i Bergen, Marte Mjøs Persen.

Tusen takk for oppmerksomheten.

Se video av talen under

Del Innhald